For meg er det så viktig at man får oppleve Jesus personlig, som ekte, som virkelig. For Jesus er nemlig alt dette, han er ikke bare en mann vi kan lese om i bibelen. Han er ytterst personlig og ønsker å forandre livet ditt! Tingene vi kan lese om i bibelen kan fortsatt skje i dag! I hebreerne 13.8 står det Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
For meg er Jesus klippen i livet. Det betyr ikke at jeg er perfekt, leser mer en 1 time i bibelen hver dag, eller kun gjør gode ting. Jeg er menneske og gjør derfor ting jeg ikke burde, sånn er det for alle. Allikevel kan jeg si at Jesus er klippen min, rett og slett fordi jeg har bestemt meg for å stole på Jesus. Det vil si at jeg alltid prøver å legge mine problemer og gode dager på Jesus! Da har jeg fått erfart at Jesus er til å stole på, at Jesus er trofast! Jeg kan få takke han når ting er fint i livet, og jeg kan få skrike, grine og klamre meg fast når ting er vanskelig.
For livet er ikke en dans på roser, og da er det så godt og ha noen å dele det vanskelige med, noen som faktisk forstår, og noen som ønsker å ta alt som er vanskelig på seg! At Jesus er trofast og en klippe fikk jeg erfart i stor grad når pappa fikk slag. Jeg har vitnet om det før, men føler at jeg skal nevne det igjen. Det tok forresten over ett halvt år før jeg kjente at Jesus hadde gjort klart hjertet mitt for å vitne om det til andre. Han kjenner meg så godt, at han lot meg få min tid til jeg var klar. Det hele skjedde i påsken 2010. Pappa og onkel Inge jobbet på leiligheten i kjelleren til meg og Steven (vi giftet oss i 2010). Onsdagen den uka fikk pappa plutselig skikkelig vondt i øyre, og smerten gikk bakover i hodet og bak øyet. Han følte seg så svimmel og uvel, nesten litt kvalm. Han måtte rett og slett sette seg ned, og onkel Inge skjønte med en gang at noe var galt. Pappa ble selv veldig redd, og ringte derfor øyeblikkelig til legen. Etter mindre enn en time var han nede på legekontoret. Mamma fikk fri fra jobb og møtte han der. Så for å gjøre det hele veldig kort så ble ikke pappa trodd. Legen trodde ikke at det var slag, til tross for at mamma fortalte han om pappas slekts historie med slag. Farmoren min fikk selv mange slag og flere andre i den familien.
Pappa måtte derfor bare gå hjem, men både han og mamma visste at noe var galt. Smerten i øyet fortsatte, og det endte med at de på ny ringte en ny lege for å få hjelp. Han trodde da at det var grønnstær, og pappa og mamma kjørte lørdags morgen til lege i Arendal som igjen sendte han hjem, fordi det ikke var grønnstær. Når pappa kom hjem den dagen så var det ganske sent, han var sliten og utkjørt. Vi trodde han bare tullet når han til tider snakket uforståelig, siden pappa ofte holder lange foredrag i søvne. Etter hvert gikk det opp for oss at det var noe alvorlig galt, og mamma ringte på ny til en lege, i ett desperat forsøk for å få pappa på sykehus. Hun grein i telefonen, men legen mente at det ikke var nødvendig å ta pappa til sykehuset, men han skulle ringe en spesialist på sykehuset for sikkerhetsskyld og gi beskjed morgenen etterpå (søndag). Mamma fant da fram salvelseskrukka, og der og da salvet vi og ba for pappa, for Jesus er trofast!
Mamma og pappa gikk så å la seg. Men mamma hadde slett ikke tenkt å sove. Hun ville våke over pappa fordi hun var redd han skulle dø. Når det hadde gått en stund ringte telefonen igjen, jeg svarte, det var legen. Han ville snakke med mamma, og fortalte henne at spesialisten på sykehuset ville ha pappa inn, men hun måtte kjøre selv eller ta taxi. Siden vi bor på landet valgte mamma og kjøre selv, og når de nærmet seg byen ble pappa dårligere og de måtte ringe til ambulanse. De møtte den på Mosby, og pappa har i ettertid sagt at han kjente at han mistet språket etc. når han kom inn i ambulansen.
Når pappa kom på sykehuset var det for sent, ca. 4 dager var gått siden slaget og pappa hadde fått hjerneskade. Søndagen var det ikke mye vi kunne gjøre, pappa var oppkoblet til mange maskiner og det var derfor ikke så lurt å besøke han. Det verste var nok telefonen fra mamma når hun ringte og sa at pappa hadde fått hjerneskadet og at det var alvorlig. På mandagen gikk vi inn til sykehuset, meg, Steven, Tom Roger og Ole Andre. Vi trodde nok ikke at pappa var så dårlig, men visste allikevel ikke hva vi skulle forvente. Når vi kom inn i rommet så vi pappa sitte i en stol i den andre enden. Han grein når han så oss, og klarte å si «Gla i deg Inger Kristin, Gla i deg Tom Roger, Gla i deg Ole Andre, Gla i deg Steven». Det var forferdelig, og vi grein mye den kvelden. Pappa hadde mistet hele språket, han kunne bare si «Gla i deg», «Ja» og «nei». Han hadde i tillegg mistet litt av førligheten i den ene siden.
På tross av alt det triste så hadde vi JESUS. Og på det lille sykehusrommet kunne vi kjenne at han var vår klippe. Siden det var påske, så fikk vi ikke kjøpt noen blomst til pappa. Mamma hadde allikevel funnet noe i kiosken på sykehuset. Blomster som var inni en glasskuppel for å bevare de, og de kunne holde i en «evighet». Jeg husker enda da hun viste oss at hun hadde gitt de til pappa. Hun sa at de var som deres kjærlighet, den kom aldri til å visne, uansett hva som skjedde i livet. Mens hun sa det tok hun godt tak i pappa. Vi gav selv pappa ett kort jeg hadde laget, siden alt var stengt. På det stod det bibelvers om hvordan Jesus er trofast! Når jeg las det opp for pappa begynte han å grine, og vi hadde en god stund sammen. Onsdagen ble vendepunktet. Jeg var inne onsdag morgen med nysmurte baconskiver til pappa. Han har alltid vært kresen, og likte ikke sykehusmaten noe særlig. Pappa hadde gjort noen få framskritt, men var fremdeles veldig dårlig. Etter at ryktet hadde spredt seg om pappas slag var det mange som var i forbønn for han, og det merktes. På kvelden fikk han en telefon fra Johannes. De hadde onsdagsmøte i Eiken, og de lurte på om de kunne synge noen sanger for pappa. Dette ville pappa svært gjerne. Mamma gikk ut av rommet for å si hadet til onkel Inge og tante Cecilie som var på besøk, og pappa prøvde med de få ordene han hadde å synge med på sangene. Plutselig kjente pappa en forandring. Når mamma kom inn, sa pappa at det hadde skjedd noe med han, han fikk henne til å ta testene han hadde. Når man får slag få man ulike tester/øvelser for å trene seg opp igjen. Pappa hadde gjort det dårlig på disse, men nå var han bedre enn mamma, språket fikk han også tilbake! Det var skjedd ett mirakel!
Det er kanskje noen som tenker at dette hørtes urettferdig ut, at Jesus helbreder noen, men selv har de ikke blitt helbredet. Så derfor kan ikke Jesus være trofast. Men jeg må bare si at uansett om pappa hadde blitt helbredet eller ikke, så hadde jeg fortsatt sagt at Jesus er trofast. For på det lille sykehusrommet kunne vi kjenne at vi ble løftet opp! At Jesus var der, og at han var vår klippe. Jeg har selv en sykdom som det ikke finnes en kur for, jeg har ikke blitt helbredet. Hvorfor, ser jeg ikke noe grunn å dvele på, for jeg vet at sykdom er av denne verden, og det er derfor jeg er syk, ikke pga. Jesus. Han er bare god! Å en dag skal alt det vonde forsvinne, når jeg kommer til himmelen!
Mamma og pappa fikk muligheten til å vitne for sykepleiere og leger på sykehuset. En av legene på avdelingen måtte selv si at dette var ett under! Og når pappa var inne på sjekk, jeg tror det var ett år etterpå, å så på bildescanninger av hjernen fikk han selv ett sjokk! Det var svarte prikker som viste hvor han hadde fått hjerneskade på bildet, og pappa hadde selv trodd at dette bare hadde vært en liten del på ett avgrenset området. Bilde derimot viste enormt mange prikker over hele hjernen!
Dette er bare en fortelling fra ett menneske om hvor personlig, hvor trofast og hvor gla i DEG, Jesus er! Han er ikke ute etter å slå, eller komme med en pekefinger. Han er ute etter å være en god venn og en støtte. Han ønsker å forandre deg og gjøre deg fri! Han ønsker å ta alt det du sliter med, å tømme hjertet ditt sånn at du ikke trenger å bære på alt det vonde! Han er for deg! Romerne 8.31-32 sier: Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?
Husk, Jesus elsker deg, han ønsker å være din klippe, han ønsker å vise deg at han er trofast, at han bryr seg. Sats på Jesus, han er virkelig!!!
– Inger Kristin H.