Vi har utfordret ungdommer til å dele en andakt/vitnesbyrd med oss. Det vil med jevne mellomrom komme ut nye, så følg med!
Sjøstjernen
En liten gutt gikk langs en strand og studerte alle sjøstjernene som hadde skylt på land, og som nå lå stille i sanden. Gutten syntes forferdelig synd på dem, og begynte derfor å kaste sjøstjernene ut i vannet igjen. Gutten var allerede i full gang da en eldre mann kom gående. Mannen så seg rundt med et forundret uttrykk og sa: «Hvorfor i all verden gidder du å kaste ut sjøstjernene når du uansett ikke kan redde alle? Det er jo alt for mange!» Da kikket den lille gutten opp på mannen og svarte: «Ingen kan redde alle, men alle kan redde noen!»
Denne lille historien synes jeg illustrerer et veldig viktig poeng: En kan ikke gjøre en forskjell for alle, men alle kan gjøre en forskjell for noen. Dette er viktig å tenke på når vi møter andre mennesker, mennesker som kanskje ikke har fått et møte med Jesus.
Det er ikke alltid like enkelt å være frimodig. Kanskje du er redd for hva andre vil mene, hva de tenker og hva de vil si? Tenk på den lille gutten neste gang disse tankene kommer snikende. Hjelp dem å se at Gud er kjærlig og at han tilgir. En vanlig oppfatning hos mennesker jeg har snakket med som ikke er kristne, er at de ikke skjønner hvordan Gud kan tilgi alt og elske dem på tross av alt det gale de har gjort.
Gud slo en bro over denne kløften, fylt av synd, skyld og skam, ved Jesu blod. Jesu soning førte til forsoning mellom Gud og mennesket. Vi skal være denne broen for andre mennesker og hjelpe dem inn i relasjon med Gud. Vi kan alle være med å gjøre en forskjell for noen.
Anne Lise H.
Takk at du tok mine byrder
I den siste tiden har jeg gått rundt og tenkt på en sang som går som følgende:
”Takk at du tok mine byrder,
Eit høgfjell av skuld og av skam.
Du bar det på skuldrende dine.
Du skuldlause sonofferlam.
Takk at du bar mine byrder,
Betalte mi skyhøge skuld
Med blod frå ditt fullkomne hjarta
Og ikkje med sylv eller gull”
Denne gamle og gode sangen får meg til å tenke på hvor utrolig heldig jeg er som er kristen. Tenk å få hvile i det at Jesus har tatt på seg alle mine syndere og byrder, slik det står i Kolosserne 2.14. ”Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbrud, han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.”
Dette verset er godt å tenke på. Jeg har ofte lurt på hvordan kan jeg få slettet ut alle mine synder, jeg synder jo hver eneste dag uansett hvor riktig jeg prøve å leve i hverdagen. Har Gud virkelig tatt alle mine synder? Når jeg har spørsmål som dette er det godt å finne fram bibelen og lese hva Gud sier i Jes 53.5: ”Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom”. I uansett hvor stor din synd er har Jesus ordnet opp i det, så lenge du har tatt i mot Ham som din frelser og Herre i livet. Da kan vi med glede og frimodighet gå tilbake til sangen jeg startet med og se på det siste verset:
So vil ved korset eg standa.
Med undring eg ser;
eg er fri!
Eg skal ikke døy,
eg skal leve – med Jesus til ævelig tid!
Eli Karin Å.
Mitt vitnesbyrd
Jeg har tenkt så på noe i det siste, og det er at jeg tror det ikke er tilfeldig hvem du har rundt deg i livet ditt. Jesus har en evne til å sende mennesker til deg, når du trenger det som mest, og når du minst venter det. Det har hvertfall jeg opplevd.
Når jeg gikk på videregående, var jeg med folk som ikke gikk på den samme veien som meg. Som ikke hadde det samme målet. Jeg ville følge Jesus, og gå på himmelveien. Men for de var Jesus en eventyrfigur, der jeg daglig fikk høre stygge ord om Jesus, banning, sladder om helgas store fest og drikking. Selv om jeg aldri har vert borte fra Jesus, kunne det fort ha skjedd. Jeg las mindre og mindre i bibelen, og turte ikke si så mye imot de andre. Og når man er i 16-17 års alderen vil man gjerne passe inn. Ikke være den kjedelige som ikke vil med på noe.
Så begynte jeg å be. Be om at jeg må treffe folk som vil det samme som meg. Be om at han måtte gi meg styrke til å stå imot og gi meg frimodelse til å vitne mer om Jesus. Og jeg kjente at han sa til meg «hold blikket festet på meg». Jeg klarte aldri å gi slipp på Jesus, selv om det kan være beintøft avogtil. Og det er jeg så glad for i dag.
Selv om det tok tid, så fikk jeg bønnesvar. Den dag i dag er jeg virkelig stolt av å høre Jesus til. Jeg har fått flere kristne venner, nærme og gode venner. Og så fikk jeg en ektemann som virkelig er send av Jesus. Og det er jeg evig takknemlig for.
Så jeg vil bare si, hold fast på Jesus. Selv om det er vanskelig, så be. Jeg hørte et godt vitnesbyrd en gang som sa «Jeg er ikke kristen fordi jeg vil virke så mye bedre en andre. Jeg er kristen fordi jeg ikke får det til alene»
Marita H.G.
Fest ditt blikk på Jesus
Matteus 17.20: «Fordi dere har så lite tro,» svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.»
Vet ikke hvordan du har det, men for meg kan kristenlivet gå i bølgedaler. Noen ganger er det lett å ta til seg av Guds ord, man får lest mye i Bibelen og går mye på møter. Andre ganger kan det gå flere dager før man i det hele tatt åpner Bibelen. Det er så mye vi skal rekke, og da er det dessverre lett å sette Gud til side. Jeg har flere ganger tenkt på disiplene til Jesus. De måtte jo være supergiret og motiverte hele tiden. Siden de gikk rundt Jesu føtter og fikk opplevd han på nært hold, skulle man ikke tro at disiplene hadde det problemet.
Historien om da Peter går Jesus i møte på vannet, synes jeg er utrolig fin! Ta deg noen minutter å les i Mat. 14, 22 -33. Her leser vi om at disiplene er ute i en båt, hvor stormen herjer rundt dem. Jesus kommer de gående i møte på vannet. De blir først redde og lurer veldig på hva dette er for noe. Jesus sier til dem: Frykt ikke, det er jo meg! Peter som den som alltid var frampå, sier til Jesus: Er det deg Jesus, så be meg komme til deg på vannet. Og Jesus sier: kom!
Mange kjenner nok til denne historien. Peter går på vannet, men etter hvert som han går, begynner han å synke. Hvorfor det? Peter begynner å se seg rundt hvor stormen herjet, han så på problemene, og ikke på Gud. I mitt liv blir det fort til at man fokuserer på problemene i stedet for å se på Jesus. Men hva skjedde med Peter da han så på stormen? (problemene) Han sank! Derimot, da han rettet blikket på Jesus og sa: Herre frels meg! Da rakte Jesus ut handa og drog han opp. Jeg syns denne historien sier oss veldig mye. Vi har en redningsmann som har klart det, og det er han vi må se på, ikke våre problemer, men Jesus!
Det å tro handler også om et valg. Et valg om å følge Jesus selv når vi tviler. Noen ganger faller vi, akkurat slik som Peter, men da blir vi reist opp ved hjelp av Jesus. Det handler om å våge å stole på Jesus, selv når tvilen virker mye større enn troa.
Til slutt vil jeg avslutte med Heb. 9,12
«Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen en gang for alle, og fant en evig forløsning»
– Eli Torborg H.
For alltid trofast
For meg er det så viktig at man får oppleve Jesus personlig, som ekte, som virkelig. For Jesus er nemlig alt dette, han er ikke bare en mann vi kan lese om i bibelen. Han er ytterst personlig og ønsker å forandre livet ditt! Tingene vi kan lese om i bibelen kan fortsatt skje i dag! I hebreerne 13.8 står det Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
For meg er Jesus klippen i livet. Det betyr ikke at jeg er perfekt, leser mer en 1 time i bibelen hver dag, eller kun gjør gode ting. Jeg er menneske og gjør derfor ting jeg ikke burde, sånn er det for alle. Allikevel kan jeg si at Jesus er klippen min, rett og slett fordi jeg har bestemt meg for å stole på Jesus. Det vil si at jeg alltid prøver å legge mine problemer og gode dager på Jesus! Da har jeg fått erfart at Jesus er til å stole på, at Jesus er trofast! Jeg kan få takke han når ting er fint i livet, og jeg kan få skrike, grine og klamre meg fast når ting er vanskelig.
For livet er ikke en dans på roser, og da er det så godt og ha noen å dele det vanskelige med, noen som faktisk forstår, og noen som ønsker å ta alt som er vanskelig på seg! At Jesus er trofast og en klippe fikk jeg erfart i stor grad når pappa fikk slag. Jeg har vitnet om det før, men føler at jeg skal nevne det igjen. Det tok forresten over ett halvt år før jeg kjente at Jesus hadde gjort klart hjertet mitt for å vitne om det til andre. Han kjenner meg så godt, at han lot meg få min tid til jeg var klar. Det hele skjedde i påsken 2010. Pappa og onkel Inge jobbet på leiligheten i kjelleren til meg og Steven (vi giftet oss i 2010). Onsdagen den uka fikk pappa plutselig skikkelig vondt i øyre, og smerten gikk bakover i hodet og bak øyet. Han følte seg så svimmel og uvel, nesten litt kvalm. Han måtte rett og slett sette seg ned, og onkel Inge skjønte med en gang at noe var galt. Pappa ble selv veldig redd, og ringte derfor øyeblikkelig til legen. Etter mindre enn en time var han nede på legekontoret. Mamma fikk fri fra jobb og møtte han der. Så for å gjøre det hele veldig kort så ble ikke pappa trodd. Legen trodde ikke at det var slag, til tross for at mamma fortalte han om pappas slekts historie med slag. Farmoren min fikk selv mange slag og flere andre i den familien.
Pappa måtte derfor bare gå hjem, men både han og mamma visste at noe var galt. Smerten i øyet fortsatte, og det endte med at de på ny ringte en ny lege for å få hjelp. Han trodde da at det var grønnstær, og pappa og mamma kjørte lørdags morgen til lege i Arendal som igjen sendte han hjem, fordi det ikke var grønnstær. Når pappa kom hjem den dagen så var det ganske sent, han var sliten og utkjørt. Vi trodde han bare tullet når han til tider snakket uforståelig, siden pappa ofte holder lange foredrag i søvne. Etter hvert gikk det opp for oss at det var noe alvorlig galt, og mamma ringte på ny til en lege, i ett desperat forsøk for å få pappa på sykehus. Hun grein i telefonen, men legen mente at det ikke var nødvendig å ta pappa til sykehuset, men han skulle ringe en spesialist på sykehuset for sikkerhetsskyld og gi beskjed morgenen etterpå (søndag). Mamma fant da fram salvelseskrukka, og der og da salvet vi og ba for pappa, for Jesus er trofast!
Mamma og pappa gikk så å la seg. Men mamma hadde slett ikke tenkt å sove. Hun ville våke over pappa fordi hun var redd han skulle dø. Når det hadde gått en stund ringte telefonen igjen, jeg svarte, det var legen. Han ville snakke med mamma, og fortalte henne at spesialisten på sykehuset ville ha pappa inn, men hun måtte kjøre selv eller ta taxi. Siden vi bor på landet valgte mamma og kjøre selv, og når de nærmet seg byen ble pappa dårligere og de måtte ringe til ambulanse. De møtte den på Mosby, og pappa har i ettertid sagt at han kjente at han mistet språket etc. når han kom inn i ambulansen.
Når pappa kom på sykehuset var det for sent, ca. 4 dager var gått siden slaget og pappa hadde fått hjerneskade. Søndagen var det ikke mye vi kunne gjøre, pappa var oppkoblet til mange maskiner og det var derfor ikke så lurt å besøke han. Det verste var nok telefonen fra mamma når hun ringte og sa at pappa hadde fått hjerneskadet og at det var alvorlig. På mandagen gikk vi inn til sykehuset, meg, Steven, Tom Roger og Ole Andre. Vi trodde nok ikke at pappa var så dårlig, men visste allikevel ikke hva vi skulle forvente. Når vi kom inn i rommet så vi pappa sitte i en stol i den andre enden. Han grein når han så oss, og klarte å si «Gla i deg Inger Kristin, Gla i deg Tom Roger, Gla i deg Ole Andre, Gla i deg Steven». Det var forferdelig, og vi grein mye den kvelden. Pappa hadde mistet hele språket, han kunne bare si «Gla i deg», «Ja» og «nei». Han hadde i tillegg mistet litt av førligheten i den ene siden.
På tross av alt det triste så hadde vi JESUS. Og på det lille sykehusrommet kunne vi kjenne at han var vår klippe. Siden det var påske, så fikk vi ikke kjøpt noen blomst til pappa. Mamma hadde allikevel funnet noe i kiosken på sykehuset. Blomster som var inni en glasskuppel for å bevare de, og de kunne holde i en «evighet». Jeg husker enda da hun viste oss at hun hadde gitt de til pappa. Hun sa at de var som deres kjærlighet, den kom aldri til å visne, uansett hva som skjedde i livet. Mens hun sa det tok hun godt tak i pappa. Vi gav selv pappa ett kort jeg hadde laget, siden alt var stengt. På det stod det bibelvers om hvordan Jesus er trofast! Når jeg las det opp for pappa begynte han å grine, og vi hadde en god stund sammen.
Onsdagen ble vendepunktet. Jeg var inne onsdag morgen med nysmurte baconskiver til pappa. Han har alltid vært kresen, og likte ikke sykehusmaten noe særlig. Pappa hadde gjort noen få framskritt, men var fremdeles veldig dårlig. Etter at ryktet hadde spredt seg om pappas slag var det mange som var i forbønn for han, og det merktes. På kvelden fikk han en telefon fra Johannes. De hadde onsdagsmøte i Eiken, og de lurte på om de kunne synge noen sanger for pappa. Dette ville pappa svært gjerne. Mamma gikk ut av rommet for å si hadet til onkel Inge og tante Cecilie som var på besøk, og pappa prøvde med de få ordene han hadde å synge med på sangene. Plutselig kjente pappa en forandring. Når mamma kom inn, sa pappa at det hadde skjedd noe med han, han fikk henne til å ta testene han hadde. Når man får slag få man ulike tester/øvelser for å trene seg opp igjen. Pappa hadde gjort det dårlig på disse, men nå var han bedre enn mamma, språket fikk han også tilbake! Det var skjedd ett mirakel!
Det er kanskje noen som tenker at dette hørtes urettferdig ut, at Jesus helbreder noen, men selv har de ikke blitt helbredet. Så derfor kan ikke Jesus være trofast. Men jeg må bare si at uansett om pappa hadde blitt helbredet eller ikke, så hadde jeg fortsatt sagt at Jesus er trofast. For på det lille sykehusrommet kunne vi kjenne at vi ble løftet opp! At Jesus var der, og at han var vår klippe. Jeg har selv en sykdom som det ikke finnes en kur for, jeg har ikke blitt helbredet. Hvorfor, ser jeg ikke noe grunn å dvele på, for jeg vet at sykdom er av denne verden, og det er derfor jeg er syk, ikke pga. Jesus. Han er bare god! Å en dag skal alt det vonde forsvinne, når jeg kommer til himmelen!
Mamma og pappa fikk muligheten til å vitne for sykepleiere og leger på sykehuset. En av legene på avdelingen måtte selv si at dette var ett under! Og når pappa var inne på sjekk, jeg tror det var ett år etterpå, å så på bildescanninger av hjernen fikk han selv ett sjokk! Det var svarte prikker som viste hvor han hadde fått hjerneskade på bildet, og pappa hadde selv trodd at dette bare hadde vært en liten del på ett avgrenset området. Bilde derimot viste enormt mange prikker over hele hjernen!
Dette er bare en fortelling fra ett menneske om hvor personlig, hvor trofast og hvor gla i DEG, Jesus er! Han er ikke ute etter å slå, eller komme med en pekefinger. Han er ute etter å være en god venn og en støtte. Han ønsker å forandre deg og gjøre deg fri! Han ønsker å ta alt det du sliter med, å tømme hjertet ditt sånn at du ikke trenger å bære på alt det vonde! Han er for deg! Romerne 8.31-32 sier: Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?
Husk, Jesus elsker deg, han ønsker å være din klippe, han ønsker å vise deg at han er trofast, at han bryr seg. Sats på Jesus, han er virkelig!!!
– Inger Kristin H.
Ingen dans på roser
Livet er ikke en dans på roser uten problemer gjennom hele livet. En vil alltid møte på motgang og tider som en får litt problemer. Men en ting en må tenke på er at Jesus, han hjelper deg uansett! I Filipperne 4.13: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk»! Tenk det! Selv har jeg opplevd noen oppturer og noen nedturer. Nedturene er når jeg står i en vanskelig situasjon, og oppturene er når jeg får hjelp av Jesus. Jeg har ofte stoppet opp og spurt meg selv «Hva ville Jesus gjort?» og jeg har bedd om at han må ta over i min situasjon.
Det står i Sal, 37.5 «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham så griper han inn» Uansett hvor vi er, hvordan vi er, ser ut eller hva vi har gjort, griper herren inn om du velger å stole på han.
Alltid har jeg levd på min barnetro, men etter en stund kom jeg litt bort fra Jesus. Uten at jeg helt merket det før jeg var helt borte. Etter hvert skjønte jeg at jeg ikke var meg selv og derfor satte meg ned og snakket til Gud. Etter dette ble mitt liv forandret. Jeg er nå en jente som har noen fantastiske venner, følger Jesus, og kan aldri tenke meg å gå bort fra Jesus. Ingenting kan sammenlignes med å ha Jesus i livet og har du ikke sagt «ja» til å følge han, vil jeg absolutt oppfordre deg til å gjøre det nå! Livet ditt vil bli forandret!
-Cecilie H
Ingen er så full av nåde
I gjennom livet opplever man mye, både motgang og medgang. Til tross for det er Jesus full av nåde, og nåden er ny hver dag!
Jeg er så glad i en sang av Aage Samuelsen, som beskriver et menneske, og dens streben her i livet, og at Jesus er her for oss uansett. Det finnes ingen som Jesus. Han er der for deg uansett, og han svikter deg ei – Det har jeg erfart så mange ganger i livet mitt.
Så om du har det vanskelig i livet, så er det ingen andre du vil gå til enn Jesus, for han har ny nåde for deg, hver eneste dag! Andre mennesker kan forlate deg og såre deg, men aldri Jesus. Jesus vil løfte deg opp igjen.
Her er teksten til sangen: Ingen er så full av nåde- Aage Samuelsen
Jeg er svak som et siv, dog er Jesus mitt liv.
Han er nær selv om andre går bort.
Under gråt, under sang, har jeg falt mang en gang.
Jesus løfter meg opp, å så stort.
Kor:
Ingen er så full av nåde
som min kjære Frelser er.
Nu jeg ber at han vil råde.
Hver en dag meg lede her.
Midt i prøvelsens ild mange anklage vil.
Gir min sårede sjel mange slag.
Men et ord ifra Ham, det Guds Hellige Lam.
Gjør fortvilelsens natt om til dag.
Kor.
For hvert skritt som jeg tar, full forvissning jeg har.
At til slutt han på støvet står frem.
Snart forvandlingen skjer, og min Jesus jeg ser.
Han vil ta meg til himmelens hjem.
Denne teksten er utrolig sterk, og den har et godt budskap: Jesus skal være med deg i alt, uansett hvor mange ganger du faller for synden, og at det en dag vil møte han hjemme i himmelen, og det er fantastisk å vite
– Monica H.
Du er dyrebar i mine øyne, høyt elsket av Gud
Jeg vet at mange mennesker sliter i hverdagen. Jeg vet at mange har- og møter mye motgang i livet. Det er slik livet er. Det går i opp og nedturer. Alt kan ikke være en dans på roser. Det er da vi trenger en mektig far som Gud, og hans sønn, Jesus.
Det står i bibelen: “Be så skal du få, let så skal du finne, bank på og det skal bli åpnet opp for deg. For den som ber han får, og den som leter han finner.” – Matteus 7:7-8
Jeg har opplevd mye motgang i mitt liv. Ting som en ikke skulle ønske skjedde, skje. Derfor vil jeg bare si til deg at det er en plan med alt som skjer. Gud har en plan med livet ditt. Jeg håper du har valgt å følge han. Gud sa aldri det skulle være lett, men det skal så bli vært det. Tenk når vi alle samles i Himmelen. Som jeg gleder meg til å stå ansikt til ansikt med universets skaper, den treenige Gud. I Jesaja 40:29 står det: » Han gir den trette kraft, og dem som ingen krefter har, gir han stor styrke.»
#When God is involved anything can happen. Just trust him, for he has a beautiful way of bringing good music out of broken chords..#
Sliter du med bekymringer som hva om, tenk hvis? Har du noen gang grublet over alt som kanskje kunne komme til å skje? Det å dvele ved mulige krisescenarioer er første skritt mot det å bli overveldet av bekymring. Når vi bekymrer oss, tar vi i realiteten ansvar for ting vi aldri var ment å ta ansvar for. Bekymring er et uttrykk for mangel på tillit til universets skaper. Når vi bekymrer oss er det det samme som å si at vi kan klare å takle en bestemt situasjon, mens vi ofte kanskje ikke kan det. Er du redd for at du uroer deg for mye? Vi overvinner ikke bekymringen ved å bekymre oss for at vi bekymrer oss. Bekymring overvinnes når vi legger det vi er urolige for fram for noen som faktisk KAN gjøre noe med vår situasjon. Det behøver ikke bety at vi ikke tar ansvar for det vi var ment å ta ansvar for, men det betyr at vi vet når vi må melde pass og når Gud må ta over. Redd du ikke vet nok om dette? Sjekk ut hva Bibelen sier, eller snakk med noen kristne brødre eller søstre.
Noen ganger har vi det derimot ikke så bra med oss selv. Vi har kanskje et selvbilde eller en selvfølelse som er på bunn. Da er det viktig å tenke på at du er skapt perfekt i Guds bilde. Gud elsker akkurat deg, like mye som alle andre rundt deg. Det er ikke alltid like lett å forstå, men sånn er det faktisk. Det er sannheten.
Barnekoret Gla’Vox synger i en sang: “Du er enestående, ingen ligner deg. Slik er du skapt av Gud. Fantastisk, fantastisk.” Det er en tekst med mening. Ta det til deg! Ellers er det også viktig at vi som venner og familie må være flinke til å gi komplementer til hverandre i hverdagen. Jeg er sikker på at det gir mer resultater innvendig hos den andre personen, uten at du skulle tro det. Dersom du ikke er fornøyd med deg selv, er det som å si at Guds tegning av deg ikke er noe fin, og da sårer du Gud. Prøv og hold motet oppe, prøv å bearbeide og jobbe litt med deg selv om den saken i så fall. Jeg har troa på deg, og jeg synes du er perfekt akkurat som du er. Du er skapt perfekt i Guds bilde. Og sønnen hans, Jesus døde på korset akkurat for DIN skyld, for at du skulle kunne gå fri.
Du har sikkert hørt om lignelsen i bibelen om den ene sauen som forsvinner fra sin hyrde. Hyrden går da på leting etter den ene som er borte, og forlater de 99 andre som er trygge. Slik er også Gud. Du betyr alt for han, og han gir deg ikke opp. Det er bare om å gjøre for deg å ta imot han i ditt hjerte. I Job 8:5-6 står det: “Dersom du vender deg til Gud og ber Den Allmektige om nåde, hvis du er ren og oppriktig, da vil han komme deg til hjelp og reise din rettferds bolig på nytt.”
Dersom du har noen problemer i livet ditt anbefaler jeg deg først og fremst i å ta kontakt med Gud, be til han- så skal han hjelpe deg på det viset han mener er best. Ellers har vi jo venner, familiemedlemmer, bekjente eller kanskje noen på bedehuset/ i menigheten som er tilgjengelige for en prat. Vi er mange som er der for å hjelpe deg, uansett hva.
I hverdagen er det også viktig at vi kristne er et godt forbilde for andre, og snakker åpent om vår tro. For noen skal det ikke mye til for at de omvender seg, og da er det fest i himmelen. Et lite vitnesbyrd til en kamerat, et kristent mobildeksel, kanskje en kristen t-shorte eller genser er det som skal til. Eller kanskje du går rundt og synger på en kristen salme eller lovsang. Dra vennen eller venninna di med på møte en gang, jeg er sikker på at det ikke er noen dom ide.
#If God is all you have, you have all you need..#
-Marie V.
Redningsmann
» Matteus 11.28:
Kom til meg, alle som trever og har tungt og bære, så vil jeg gi dere hvile»
Uansett hvor vanskelig vi har det, så er han der og hjelper deg! Så bare be til han, han er «redningsmannen».
– Anne L.