Jeg har tenkt så på noe i det siste, og det er at jeg tror det ikke er tilfeldig hvem du har rundt deg i livet ditt. Jesus har en evne til å sende mennesker til deg, når du trenger det som mest, og når du minst venter det. Det har hvertfall jeg opplevd.
Når jeg gikk på videregående, var jeg med folk som ikke gikk på den samme veien som meg. Som ikke hadde det samme målet. Jeg ville følge Jesus, og gå på himmelveien. Men for de var Jesus en eventyrfigur, der jeg daglig fikk høre stygge ord om Jesus, banning, sladder om helgas store fest og drikking. Selv om jeg aldri har vert borte fra Jesus, kunne det fort ha skjedd. Jeg las mindre og mindre i bibelen, og turte ikke si så mye imot de andre. Og når man er i 16-17 års alderen vil man gjerne passe inn. Ikke være den kjedelige som ikke vil med på noe.
Så begynte jeg å be. Be om at jeg må treffe folk som vil det samme som meg. Be om at han måtte gi meg styrke til å stå imot og gi meg frimodighet til å vitne mer om Jesus. Og jeg kjente at han sa til meg «hold blikket festet på meg». Jeg klarte aldri å gi slipp på Jesus, selv om det kan være beintøft avogtil. Og det er jeg så glad for i dag.
Selv om det tok tid, så fikk jeg bønnesvar. Den dag i dag er jeg virkelig stolt av å høre Jesus til. Jeg har fått flere kristne venner, nærme og gode venner. Og så fikk jeg en ektemann som virkelig er sendt av Jesus. Og det er jeg evig takknemlig for.
Så jeg vil bare si, hold fast på Jesus. Selv om det er vanskelig, så be. Jeg hørte et godt vitnesbyrd en gang som sa «Jeg er ikke kristen fordi jeg vil virke så mye bedre en andre. Jeg er kristen fordi jeg ikke får det til alene»
Marita H.G.