En liten gutt gikk langs en strand og studerte alle sjøstjernene som hadde skylt på land, og som nå lå stille i sanden. Gutten syntes forferdelig synd på dem, og begynte derfor å kaste sjøstjernene ut i vannet igjen. Gutten var allerede i full gang da en eldre mann kom gående. Mannen så seg rundt med et forundret uttrykk og sa: «Hvorfor i all verden gidder du å kaste ut sjøstjernene når du uansett ikke kan redde alle? Det er jo alt for mange!» Da kikket den lille gutten opp på mannen og svarte: «Ingen kan redde alle, men alle kan redde noen!»
Denne lille historien synes jeg illustrerer et veldig viktig poeng: En kan ikke gjøre en forskjell for alle, men alle kan gjøre en forskjell for noen. Dette er viktig å tenke på når vi møter andre mennesker, mennesker som kanskje ikke har fått et møte med Jesus.
Det er ikke alltid like enkelt å være frimodig. Kanskje du er redd for hva andre vil mene, hva de tenker og hva de vil si? Tenk på den lille gutten neste gang disse tankene kommer snikende. Hjelp dem å se at Gud er kjærlig og at han tilgir. En vanlig oppfatning hos mennesker jeg har snakket med som ikke er kristne, er at de ikke skjønner hvordan Gud kan tilgi alt og elske dem på tross av alt det gale de har gjort.
Gud slo en bro over denne kløften, fylt av synd, skyld og skam, ved Jesu blod. Jesu soning førte til forsoning mellom Gud og mennesket. Vi skal være denne broen for andre mennesker og hjelpe dem inn i relasjon med Gud. Vi kan alle være med å gjøre en forskjell for noen.
– Anne Lise H.